Sterk Vekst - Lederartikkel

Friskvern - et spørsmål om innlevelse og omsorgsevne.

Det totale sykefraværet i Norge øker og øker. Fraværet stiger både i privat, statlig og kommunal sektor - og paradoksalt nok stiger det mest innen statlig forvaltning, inkludert helseforetakene. Innen denne sektoren vokste sykefraværet i offentlig administrasjon klart mest. Hva skyldes dette og hvordan kan vi bidra til å snu trenden...

Av Børre Normann 14.mai 2010

Det å holde sine ansatte friske og motiverte kan minne mye om den jobben mor påtok seg, som tradisjonell husmor. Omsorgsbaserte resultater er dessverre ennå ikke verdsatt som profesjonelt likeverdig i forhold til formelbaserte resultater.

Er omsorg målbart?

Fornuftsmessig er de fleste av oss fullt i stand til å forstå at både mennesker, planter og dyr krever omsorg for å vokse seg sterke. I den senere tiden har vi på nytt forstått at det å ta vare på miljøet rundt oss er viktig. Spørsmålet er hvorfor vi skal la omstendighetene bli kritiske og syke før vi agerer. Det vil vel helst si at vi reagerer - som en reaksjon på et spark bak.

Like lite som at kjærlighet er en matematisk målbar enhet er omsorg synlig som en egen post i bedriftsregnskapet. Like fullt er det en post som påvirker hele bedriftens eksistens over tid.

For rundt hundre år siden var alt dette enklere. Bedrifter og andre organisasjoner ble i hovedsak styrt av menn som krevde sin rett og konkurrerte om markeder. På slutten av dagen gikk de samme herrer hjem til sine koner og fikk sin tiltrengte omsorg. Hjemme var stua pyntet og maten stod på bordet. Spilte man sine kort riktig hadde man med hjem en del av dagens fangst, kanskje i form av nyinnkjøpte friske blomster eller penger til hus og hjem. Da vanket det kanskje ekstra kos og hygge slik at den velpleide mann følte seg ennå mer kampklar dagen derpå.

I dag er virkeligheten en annen. Det er bare 128 år siden (i 1882) Ida Cecilie Thoresen, som den første kvinnen avla eksamen artium i Norge. For 106 år siden forsvarte språkhistorikeren Clara Holst som den første kvinnen sin avhandling for doktorgraden, noe som skjedde 10. desember 1903. Videre er det bare 39 år siden vi fikk vår første kvinnelige professor i medisin: Kirsten Kjelsberg Osen. Kvinner kommer i stadig større grad inn i lederposisjoner, men ofte på bakgrunn av at de viser mestring i forhold til fagfelt som har vært utformet av menn.

Kjønnsforskjeller og omsorgsevne.

Tradisjonelt er det kvinner som har innehatt omsorgsrollene. Med samfunnsendringene endres kjønnsrollene uten at de tradisjonelt kvinnelige verdiene får høyere status. I Taoismen er det lagt vekt på likeverd mellom kvinnelige Yin-verdier og de maskuline Yang-verdiene. Videre fremheves viktigheten av ballanse mellom disse verdiene. Kanskje har vi noe å lære av denne filosofiske tradisjonen som har vært med på å forme østlige kulturer i de siste 2-3000 år

Ettersom flere og flere kvinner får sine utdannelser på bakgrunn av Yang-baserte fagfelt endres ikke nødvendigvis tendensen av maskulint styrte bedrifter - selv med flere kvinner i ledelsen. Fremdeles er det kalde fakta og tallmateriale som gjelder. Alle har vi Yin- og Yangkreftene i oss og det vil virke som et savn om disse ikke næres på like vilkår. I dag sitter ikke mor hjemme og venter på far. Hun er ute og deltar i samfunnslivet på mannens premisser. Hele samfunnet er blitt mer konkurranseorientert, noe som resulterer i en høyere grad av reduksjonisme, perfeksjonisme og kjølighet.

I konkurransens kjølevann finner vi stadig nye tekniske løsninger som også hjelper oss å kommunisere, samt å sikre helse og miljø, men fremdeles med maskuline undertoner og drivkrefter. Det er på tide at vi vekker til live våre oppvarmende krefter både privat og profesjonelt. Uballanse mellom disse kreftene gjør oss sykere mens en fokusering på ballansering vil kunne styrke den enkeltes og organisasjonenes vekst og bærekraft.

6683 Vågland. Telefon: 402 86 826 Organisasjonsnr: 994 297 759 . Send e-post